Takk for at dere fortsatt støtter meg på mitt lille sportseventyr. Jeg håper dere har glede av å følge med på ”Sponsor-sporten” og andre oppdateringer om svømminga. Jeg håper også at dere forstår hvor viktig deres støtte er for at jeg skal kunne ha fokus på å trene mot de store nasjonale og internasjonale mål jeg har satt meg. Jeg vil benytte denne anledningen til å ha en litt oppsummerende ”Sponsor-sport” og fortelle litt om planene fremover.
Forrige sesong var nokk en av de beste jeg noen gang har hatt. Mye av dette har dere nok hørt om i SPONSOR-SPORTEN tidligere, men jeg nevner det likevel i en oppsummering.
Jeg tok til sammen 8 NM-gull i år, der 3 av de var individuelle og 5 av de var staffet-medaljer.
Det første seniorgullet
På Norges mesterskapet i november ble jeg også for første gang i min karriere senior-norgesmester på 100 fri! Dette var veldig gøy å oppleve og jeg håper det vil komme mange flere slike øyeblikk. Dette ene løpet var en veldig kul historie som jeg har lyst til å fortelle dere mer detaljert. Jeg var raskest i forsøket og fikk derfor den beste banen i finalen. Men situasjonen var at jeg hadde akkurat svømt en staffet ikke lenge før 100 fri finalen, så jeg var litt sliten etter det. Heldigvis for meg hadde alle andre også svømt den samme stafetten. Alle bortsett fra EN! Sander fra Bærum. Han hadde spart seg til denne finalen. Han hadde banen ved siden av meg. Jeg viste at han var bedre restituert til løpet enn jeg var, og vill være en farlig konkurrent. På den andre siden hadde jeg Elias som også var fra Bærum, Elias er to år eldre enn meg og en som har tatt meg i mange ganger før.
Når jeg svømmer 100 fri pleier jeg alltid å være den første til halvsvømt løp. Men da jeg vendte meg til siden for å puste, så jeg at det var en som åpnet første 50 enda hardere, det var Elias. Jeg tenkt «shit han virker ikke å være sliten etter stafetten!». Så tok vi vending etter 50 meter. Da jeg pustet til den andre siden og så Sander. Han er en som pleier å spare litt til siste halvdel. Jeg hadde en liten ledelse på han, men så i sidesynet mitt at han tok mer og mer innpå. Etter vending på 75 meter så jeg at en tredje svømmer legger på et ekstra gir og nærmet seg. Jeg tenkte igjen «shit, nå er det tre svømmere her som kommer til å ta meg. Jeg kommer ikke engang til å få pallplass engang!i». På de siste 15metrene pleier jeg å legge om til noe som heter kajakk-svømming, det betyr at man slutter å puste, ser ned og lar armene gå som padleårer. Dette er en teknikk som er enormt kraftkrevende, men som kan gi litt økt fart om man har krefter igjen. Jeg var ikke sikker på om jeg hadde kreftene til det, men jeg la om likevel. Da jeg slo inn ante jeg ikke hvordan det hadde gått, men jeg så opp på tidtaker tavla, den viste at jeg hadde vunnet finalen med 8 hundredel, altså 0,08 sek!!!
Jeg ble med det for første gang Norsk seniormester! Jubelen stod i taket!
NM ble også et fint punktum for min tid som junior. Det har vært en utrolig morsom tid helt fra jeg begynte å svømme for Sunndal til dette siste NM-et. Jeg kan se tilbake på mange NM-medaljer og jeg innehar nå norsk juniorrekord på alle de fire fri-sprint øvelsene. (50 og 100, kortbane og langbane) (50fri kortbane deler jeg med legendariske Håkon Wulf Haugen, 21.94 vi er på hundredelen likt.
Senior livet begynner nå!
Etter NM var det var det tre uker med trening, så dro vi til Bucuresti i Romania på EM. Dette var mitt første internasjonale senior-mesterskap. Det var masse gode erfaringer og mange gode, og mange ikke så gode løp ble gjort der. Jeg satte ingen personlige rekorder her, men mener selv det slettes ikke var dårlige løp. Det var også tydelig at jeg var i bassenget med de store gutta, og kjente en del på presset kan man si.
Høydepunktet på EM var da Norge stilte til stafett 4x50 medley. Jeg hadde siste etappe. Der klarte vi å komme oss til finalen. Og i finalen ble det en durabelig batalje, og vi klarte å ta en 4plass. Bare et drøyt halvsekund bak bronsen. Dette var den beste stafettprestasjonen Norge har hatt på mange år.
Nå fremover
Men nå retter vi blikket fram mot denne sesongens store mål, EM og kaaaanskje OL.
Jeg og min trener har laget en slagplan der jeg først skal kvalifisere meg til et nytt EM. Kravene i år er en del vanskeligere enn i fjord, så dette blir en utfordring, men ikke noe som er umulig.
Foreløpig i denne sesongen har vi økt nivået på trening, og jeg trener bedre enn noen gang. Noen ganger når man øker treningen slik, kan det ta litt tid før resultatene kommer, men jeg har likevel store forventninger til denne sesongen.
Etter påske holdes et stevne som heter Bergen swim festival, det blir min første sjanse til å teste formen. Det blir spennende!
Så er det også slik at EM i midten av juni er siste frist for å kvalifisere seg til OL. Egentlig er det neste OL i 2028 som er hovedmålet. Men jeg har en liten sjans til å komme med nå til sommeren også, men da må alt klaffe.
PT.
Får å spe på økonomien har jeg også begynt så smått å gi noen timer som personlig trener, PT. Det skjer gjennom ADO arena som formidler slike tjenester. Dette er artig og jeg får bidra med noe jeg har peiling på. Akkurat nå hjelper jeg noen som skal delta i IRON MAN. Knalltøffe folk som vil forbedre svømmeteknikken sin.
Til slutt vil jeg igjen takke for deres støtte og jeg håper dere vil fortsette å følge meg.
Mvh. Bjørnar.
